Helseangst

Helseangst, eller den mer belastede betegnelsen hypokondri, er for mange en vond og funksjonshemmende lidelse. Og ikke minst: Angsten er helt reell. Mennesker med helseangst sliter med en intens redsel for at de har en alvorlig, og som regel dødelig, sykdom. Hvert minste tegn fra kroppen, hver minste sensasjon, hver minste uregelmessighet blir en bekreftelse på den antatt alvorlige lidelsens tilstedeværelse. Et stikk i siden, en sår muskel, urolig mage, svimmelhet, hodepine; alt blir gjenstand for granskning. De som lider av helseangst kan bruke timevis på internettsøk, legebesøk, rådspørring og sammenlikning av symptomer og kroppslige fenomener med venner og familie. Har føflekken endret seg? Er blodårene mine for synlige? Er det noe galt?

Ikke alle deler sin frykt med andre. Noen bærer frykten inni seg i årevis, lever med sin ”skjulte” hemmelighet. Når de endelig kommer seg til lege og får avkreftet at de lider av en dødelig sykdom, blomstrer ofte helseangsten videre og angsten for at det kanskje er andre dødelige sykdommer de lider av overtar symptombildet. Er det ikke hiv, så er det kreft. Eller kanskje blodpropp?

En av de største utfordringene for dem som lider av helseangst er at de sjelden får vite diagnosen sin. Helseangst er ikke en innbilt lidelse, men legen har nok ofte manglende kunnskap om denne relativt vanlige angstlidelsen. Eller legen har manglende erfaring med å formidle og være tydelig på at det dreier seg om en psykisk lidelse. Og hvis helseapparatet prøver å beskytte pasienten mot kunnskap om sin egen lidelse, forsterker dette bare den onde sirkelen av å oppsøke lege etter lege, undersøkelse etter undersøkelse. Og angsten forsterkes, eller i det minste opprettholdes. Legen avkrefter at de lider av en fysisk lidelse, men forteller ikke at de antageligvis har helseangst. Det viktigste første skritt i behandling av mennesker med helseangst, er nettopp å være tydelig på diagnosen. Jo mer den med helseangst blir bevisst og overbevist om at de lider av en angstlidelse, og ikke en alvorlig fysisk lidelse, jo mer dempes angsten. Jeg bruker mye tid i de første fasene av behandlingen på å undervise om lidelsen og normalisere tilstedeværelsen av kroppslige sensasjoner. I stedet for å søke og finne ut mer på internett om hvilke potensielle dødelige sykdommer personen lider av, kan de lese så mye de vil om helseangst. Legebesøk frarådes. De fleste har jo vært så ofte til lege at de er grundigere sjekket enn resten av befolkningen.

Behandling for helseangst kan ta tid selv om personen blir bevisst sin diagnose. Mange har slitt med lidelsen i flere år, og gamle mønstre og uvaner er vanskeligere å endre enn hvis uhensiktsmessige tanke-, følelses- og handlingsmønstre kun har vært tilstede en kort stund. Men det er absolutt håp. Spesielt hvis den som lider av helseangst aksepterer at det er umulig å kontrollere det ukontrollerbare. Angstlidelser, inkludert helseangst, oppstår ofte hos mennesker som søker garantier i livet. Det å tåle at vi ikke har kontroll over ytre omstendigheter medfører at vi får mye mer kontroll over hvordan vi reagerer på livets forskjellige utfordringer. Toleranse for det usikre livsprosjektet vi alle lever, frigir energi – de som søker å kontrollere ytre omstendigheter og forsøker å være forberedt på alle eventuelle katastrofer, forringer livskvaliteten sin.

Vi må selvfølgelig ta hensyn til uvanlige symptomer og tegn på at noe er galt med helsen vår, og av og til bør vi få flere vurderinger på helsemessige forhold hvis vi virkelig tenker at det er noe som er galt. Men hvis angsten for alvorlig fysisk lidelse vedvarer også etter flere legebesøk, flere spesialistbesøk, og mange profesjonelles vurderinger av at det ikke finnes tegn til alvorlig sykdom, da er sjansen stor for at helseangst er problemet.