Det største problemet og utfordringen med ‘lykke’, er at vi ofte ikke er i stand til å finne ut av hva som kunne ha gjort oss lykkelige. Det kan til tider, og som oftest, være svært vanskelig å forestille seg nøyaktig hvor lykkelig man kunne bli dersom man gjorde eller mottok det ene eller det andre. Den viktigste grunnen til dette er at vi endrer oss på tvers av tid. Det vil si at ‘den personen du er når du forestiller deg hvordan det ville være å ha den fancy nye bilen er ikke den samme personen du vil komme til å være og bli når du faktisk har den fancy nye bilen’ (Gilbert, 2006) .

Hva betyr da dette i våre praktiske hverdagsliv? Det betyr at vi slik sett lett kan befinne oss i en endeløs ‘søken-etter-lykke’ som oftest kulminerer med oppnåelsen av vårt ønske, men som samtidig også blir ‘the moment of our desires’ death’ … Slik sett vil vår søken-for-lykke starte igjen og igjen i tråd med at våre ønsker trer frem for deretter å forsvinne igjen … I dette søket kan noen finne en meningsfylt opplevelse, mens for andre kan det oppleves heller som en meningsløs tilværelse.

Spørsmålet er: kan vi unngå å tenke i form av ‘lykke’? Kan vi bruke ett annet ‘kompass’ i våre liv?

Hvis vi tenker på lykke som en uendelig indre spenning mot en nærmest urealistisk positiv sinnstilstand, og denne spenningen heller bidrar til å skape frustrasjon, belastning og negative følelser, så bør vi kanskje heller prøve å re-fokusere på vår egen definisjon av hva lykke egentlig er og slik sett komme nærmere vår egen ide av lykke- eventuelt jobbe mot å erstatte dette målet med noe annet. Det er her viktig å understreke at det ikke kun er en måte å gjøre dette på, alle har sin unike vei å gå- og det er normalt og lov å gjøre! Våre ideer om rikdom – og velvære for eksempel, refererer ofte til mer oppnåelige, mindre urealistiske og mer bærekraftige positive sinnstilstander.